|
Maj 2008
| 5/23/2008 11:05:43 AM | | Himmel og helvete | Ikea. Dette forjettede land. Dette varehus der jeg tilsynelatende aldri kommer ut uten å ha trukket kortet for minst kr 2000. Selv når jeg bare skal opp for å returnere en skadet dør, og strengt tatt burde ha greid å komme meg ut på kun kort tid og med minimal bruk av kort ... Men neida, sluttsummen ble også denne gang over kr 2000, dvs nøyaktig kr 2016. Men hva kjøpte jeg egentlig? En lyslist til kjøkken, kr 98. En dør til kr 250. Hm. Men så suste jeg jo gjennom lysavdelingen, og der sto den: En helt ny lampe, Forså, til kun kr 195. Og dere vet; innimellom så trår Ikea til med lamper som blir instant klassikere. Jeg garanterer dere at denne kommer til å bli utsolgt i løpet av null komma svisj - og en av dem står nå hos meg. Her er vidunderet:
Hva annet jeg brukte penger på får forbli mellom meg og banken, dvs jeg kan vel også røpe at min Hella Jongerius-vase nr 2 (den helt kremhvite) er innkjøpt. Og at siden det er sommer så kan det jo tenkes at jeg også rasket med meg noen lekre litt gråbrune potteskjulere som vil passe perfekt til f eks et oliventre og en hortensia. For ikke å snakke om noen rammer. Og noen lys. Og de evinnelige servietter ...
Men neste gang altså. DA skal jeg kun kjøpe det aller nødvendigste ...
Helle | | | Permanent link til dette innlegget |
| | 5/19/2008 3:19:37 PM | | Design follows function | Jeg har en vakker termokanne. Den heter Quack og er designet av Maria Berntsen for den danske designprodusenten Georg Jensen (www.georgjensen.com). Det er bare én bitteliten feil med den, og det er at den er ubrukelig. Den er faktisk så ubrukelig at den ikke holder kaffen varm – som vel er kannens egentlige funksjon – og umulig å åpne etter at man har skrudd på korken. Da blir det så mye vakuum i kannen at jeg enten må vende meg til en mannlig bordkavaler eller møbelsnekkervenninnen min som er uvanlig sterk i klypa. Og hva er vel egentlig vitsen med denne kannen da, når den ikke klarer å fylle funksjonen sin eller være anvendelig?
De fleste vil en eller annen gang i livet oppleve funksjonsnedsettelse. Det mest vanlige er jo alderdom, men graviditet eller sykdom kan også være årsaker til at vi trenger produkter som er tilpasset livssituasjonen vår. Disse behovene er ikke nødvendigvis spesielle, og vanlige produkter og tjenester bør ta hensyn til at enhver kan ta dem i bruk – med eller uten forutsetninger. Ved å fokusere på at produktdesign bør være universell og inkluderende, vil man kunne oppnå gode produkter som er brukervennlige og som har et attraktivt utseende – og det er vel det vi alle ønsker oss; vakre funksjonelle ting ...
Jeg er bevisst hva jeg kjøper og omgir meg med i hjemmet mitt. Etter å ha opplevd at min kjære far ikke lenger kan bruke begge hendene sine, har jeg fått en enda større forståelse for dette. Alt jeg kjøper til ham nå, må han kunne bruke med høyrehånden. Alle kraner i huset er byttet ut med enhåndsløsninger, han bruker elektrisk tannbørste, mobiltelefonen hans har høytalerfunksjon og salt- og pepperbøssene er elektriske. Egentlig enkle ting, men for ham viktige for at han skal kunne fungere normalt – og ikke minst føle at han selv mestrer deler av hverdagen på egenhånd. Og jeg må si produktene han har mottatt fra Hjelpemiddelsentralen ikke er spesielt sexy ...
Gjennomtenkte design etter prinsippene for universell utforming, vil føre til et mer inkluderende samfunn. Og når jeg en gang blir gammel (ikke at det noen gang kommer til å skje), så vil ikke jeg fire på kravene. Produktene jeg kjøper bør være vakre og funksjonelle! Men hensikten med design for alle er jo at det skal gjelde nettopp alle, i alle aldre, størrelse og med ulike ferdigheter. For å evaluere eksisterende utforming og veilede designprosessen er det satt ned syv prinsipper for universell utforming:
1. Enkel og intuitiv i bruk
Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
2. Forståelig informasjon
Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte.
3. Toleranse for feil
Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
4. Like muligheter for alle
Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
5. Fleksibel i bruk
Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselshemmede se, og så videre.
6. Lav fysisk anstrengelse
Uformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær.
7. Størrelse og plass for tilgang og bruk
Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet.
I mai hadde Norsk designråd konferansen European Business Conference on Inclusive Design 2008 – en konferanse som rettet fokus på design for alle og utfordringene med det.
Om du vil lese mer om design for alle gå inn på denne linken: http://www.norskdesign.no/design-for-alle/category501.html
Så tilbake til kaffekannen min: Jeg er blitt skikkelig rundlurt! Jeg falt for designen uten å sjekke funksjonaliteten – og det er fort gjort. Kan jo skje den beste, det. Egenlig bør jeg bare kaste den ... Men den er jo så vakker ...
Selv om Quack ikke er så veldig funksjonell, så er den jo veldig fin å se på. Kanskje den skal få stå på hylla?
Kitty | | | Permanent link til dette innlegget |
| | 5/15/2008 4:59:06 PM | | Nok ein vår ... | Tida går så utruleg fort, og aldri går den fortare enn når vi febrilsk nærmar oss siste deadline og vi berre MÅ bli ferdige fordi vi straks går i trykken. Alt anna blir nedprioritert, dessverre. Men no – NO – er sommarnummeret endeleg i boks (det er i butikkhyllene 9. juni, forresten) og eg kan endeleg begynne å konsentrere meg om andre ting. Som for eksempel at det er vår, og at vår ikkje berre er kløe i hals og auger, men faktisk ein heil drøss av andre ting. Milano, blant anna, men før den tid var eg òg på møbelmessa i Stockholm. Og det er dét eg vil vie litt plass på verdsveven til. Ikkje nødvendigvis i det vide og det breie, men det var ein ting eg så gjerne ville vise.
Eg traff nemleg dei aldeles nydelege – både utanpå og inni – jentene Maria Larsson og Maria Olevik på Greenhouse (der dei unge, nyetablerte viser fram produkta sine, jamfør Salone Satellite i Milano). Dei hadde desse lampane, Hanging Leaves, forma som gigantiske blad – blad eg no for tida kjem mykje betre overens med, enn dei som gir meg den tidlegare nemnte kløa. Laga av porselen så tynt at du omtrent kunne sjå gjennom dei, syns eg lampane var noko av det vakraste på heile messa. Gå inn på www.ineverytree.com og sjå du òg.
Lampa kjem i svart …
… og i kvit.
Cecilie | | | Permanent link til dette innlegget |
| | 5/7/2008 10:21:23 AM | | Flittige små maur | Ok, vi har vært litt trege med å oppdatere bloggen her den siste uken, og det skyldes ene og alene at vi alle fire sitter og nijobber med utgave nr 4 som skal gå i trykken i slutten av neste uke. Det er det store sommernummeret, og for at det skal få den helt herlige og rette sommerfølelsen må vi vente helt til siste liten med en god del fotoopptak. I skrivende stund er våre eminente stylister Jannicke og Alessandro sammen med fotograf Siren nede på Jomfruland for å dekke til sommerfest, og vi har fått noen små glimt gjennom MMS-bilder. Det er bare å glede seg!
Ett av bildene de kommer hjem med er omslagsbildet, og det at vi er så sent ute med det er alltid like spennende ... Vi vet hva vi vil ha, og skissebildet vi fikk igår ser helt fantastisk ut. Likevel har vi hjertet i halsen, for det er mye som må klaffe i forhold til tidsplanen. Mai er jo som kjent full av fridager, så det at vi mister neste mandag gjør at vi må få omslagsbildet torsdag kveld, så må Kitty sette opp layouten med cover-tekstene i samarbeid med undertegnede, og med gode og glade innspill fra resten av redaksjonen. Deretter må vår kjære Madelen på repro jobbe med bildet, så må vi sjekke kromalinen (utskrift av coveret) før vi kan si "go" til Patrik på trykkeriet. For omslaget trykkes først, og det skal trykkes 15. mai ... Tiden og veien sier bare jeg ... Men det er nettopp dette som er så morsomt med å jobbe i magasinbransjen; det litt hektiske, stressende livet rett før deadline, hvor vi spiser sushi som overtidsmat, mens vi alle forsøker å hjelpe hverandre. Dessverre har jeg enda ikke lykkes i å få noen til å skrive lederen for meg. Hrmpf ...
Vi er i utgangspunktet en liten redaksjon, men heldigvis har vi denne uken og neste fått et hyggelig tilskudd i form av Tonje fra Westerdals linje for eksponeringsdesign. Hun er allerede i god gang med å hjelpe oss å finne fram produkter og spennende nye ting til nyttig-sidene i utgave nr 5 som kommer i august.
Under finner du en liten smakebit fra sommerutgaven, vi har vært hjemme hos kunstneren Mona Næss på Nesodden. Gled dere - nummeret er i salg den 9. juni!
Helle | | | Permanent link til dette innlegget |
|
|
|
|
| |
| |   Følg med på livet i ELLE! Se bloggen vår her.
  Bli med i Jordans designkonkurranse
|
|